Foråndsbestilling! Leveres i god tid før jul 🫒
Cancellara er et lite tettsted i Basilicata, helt sør i Italia. På en kolle utenfor bymuren jobber Pietro lange skift. Han er tredje generasjons olivenoljeprodusent og har sterke meninger om hvordan trærne bør stelles og hvordan god olivenolje skal lages. Nå er han og mange andre under kraftig press, både fra klimaendringer og fra storindustrien.
Pietro gjør det bra. Olivenoljen hans er anerkjent i regionen og eksporteres til flere land. I tillegg kommer mange bønder i området til møllen hans for å presse sine egne oliven. Men ikke alle små produsenter klarer seg like godt.
Pietro samarbeider med flere bønder i nærområdet. Noen har moderniserte, ryddige lunder. Andre driver på mer uregjerlige landområder med trær som kan være flere hundre år gamle, og som fortsatt bærer frukt. Felles for alle er at de beskjærer trærne for hånd og høster på gammelmåten: De plukker frukten eller rister den ned i nett på bakken. Slik har olivenolje blitt laget i tusenvis av år, fra trær spredt utover åssidene.
De siste tiårene har superintensiv dyrking tatt stadig større markedsandeler, særlig i Spania, men også i Italia. På enorme arealer står trærne tett i lange rader, gjerne over tusen per hektar, mot noen få hundre i en tradisjonell lund. De vannes kunstig, gjødsles tett og høstes av store maskiner som kjører mellom radene. Etter 15–20 år er trærne utslitt og må erstattes.
Stordriften har åpenbare praktiske fordeler. Plantasjene ligger på flate områder med enkel tilgang til vann, teknologi og kapital, og produksjonskostnadene blir lave. I Basilicata dyrker derimot de fleste i bratt terreng der maskinene ikke kommer til, med gamle trær og mye manuelt arbeid.
For Pietro er smak og kvalitet det viktigste konkurransefortrinnet. Han velger å høste tidlig, mens olivenene fortsatt er grønne. Grønne oliven gir mindre olje, men oljen får en kraftigere smak og inneholder mer polyfenoler.
Polyfenoler er naturlige plantestoffer som blant annet hjelper oliventreet med å håndtere stress fra tørke og varme. De bidrar til bitterheten og den karakteristiske stikkingen i halsen som kjennetegner mange gode olivenoljer. Polyfenoler er også en viktig del av forklaringen på hvorfor olivenolje forbindes med helsefordeler.
Superintensive plantasjer er ofte avhengige av kunstig vanning, også i områder der vann er en knapp ressurs. Med mer tørke blir tilgangen på vann en stadig større utfordring i Middelhavsområdet.
Mange tradisjonelle olivenlunder vannes ikke, og de kan være rike økosystemer. Når gress og urter får vokse mellom trærne, beskytter de jorda mot erosjon og gir plass til insekter og annet dyreliv. Flere av lundene Pietro disponerer, drives på denne måten.
Cancellara ligger på toppen av en kolle, med steinhus og trange smug rundt et gammelt slott fra 1300-tallet. Omgivelsene minner om et filmsett. Men gatene er stille, og de fleste man ser er eldre.
Som mange andre steder på den italienske landsbygda flytter de unge dit jobbene finnes. Færre blir igjen for å overta gårdene. Når småbøndene gir opp, gror gamle olivenlunder igjen, og kunnskap og lokale olivensorter kan gå tapt.
Det finnes god olivenolje fra både store og små produsenter. For Pietro handler olivenolje ikke bare om kvalitet. Det handler også om familien og livet i Cancellara.
Av Åsmund Indrebø Næs og Andreas Nordberg
Det er ikke alltid lett å vite hva som skjuler seg bak etiketten. Her er noen tegn å se etter:
Åsmund og Andreas driver import og salg av olivenolje gjennom Oljeplattformen. De besøker Pietro og møllen hans i Cancellara regelmessig, og selger oljen hans i Norge.
Handlevognen din er tom.